Presentasjon Norsk - nysjerrig

Hei

Jeg heter Hege. Jeg er 34 år om en mnd.
Jeg jobber som veterinær assistent.
Har i dag Grand Danois. Men har også hatt Rhodesian Ridgeback.
Min fasinasjon har vært spesielt rettet mot store raser siden 1987
hvor jeg var nært knyttet til bl.a. New Foundlender.

Jeg har lagt merke til Canario en liten stund, og latt meg fasinere.
Jeg syns hundene er svært vakre foreløbig.

Jeg har ikke vært i utstillingsringen på snart 3 år.
Jeg skal nok ikke tilbake dit på en stund heller, men skal aldri si aldri.
Stilte ut hund for oppdrettere fra jeg var 12 år gammel, og har stilt ut egene hunder.

Jeg har dessverre fått erfare hvordan det er å knytte seg til hund som dør av sykdom grunnet raseavl.
Jeg tok farvel med en stor hundekjærlighet i fjor pga sykdom.
Og jeg har i dag en hund med svært stor sansynlighet for å utvikle samme sykdom en dag.
Jeg bærer ikke nag til noen for dette, da jeg er vanvittig glad for den tiden jeg fikk og den
tiden jeg nå får med noen vakre sjeler, men selvsagt gjør det vondt å miste unødvendig tidlig.
Det vil nok være med å prege mitt behov for å vite mye.

Dette gjør at jeg vil spørre mye rundt helse og avl bl.a.
For meg å skulle få et familiemedlem med fire ben en dag, uten å kjenne linjer, oppdrettere og kunne mest mulig om
rase er utenkelig.

Jeg tror på at valpekjøpere har et ansvar for fremtidens hunder, i form av å sette krav til
hva de kjøper. Og vil at min fremtids oppdretter på tross av alle mine sp.mål ønsker å selge meg
hund/valp trygg på at jeg har de beste odds for å få en frisk hund mentalt og fysisk.

Min hund i dag er 4 år gammel (Grand Danois) Jeg har et håp om at han skal bli 8 år gammel...
Men jeg vet at jeg aldri kan vite, da han har hatt et forvarsel (et anfall med sansynlig blodsirkulasjonsvikt)
som kan tyde på at hjerte hans en dag kan bli et problem.
Pr. i dag er han friskmeldt og vi lever ut ifra at han er frisk og
skal være her, men jeg er også psykisk forbredt, og det vil ikke komme fullstendig overaskende på meg
eller familien om han skulle bli syk en dag.
Han er genetisk utsatt for å kunne utvikle hjertelidelser som
oftes viser seg i 3-5 års alder. Hans pappa viste tegn 5 år gammel og ble 6 år.
Hans farmor ble 5 år gammel. Det har også vist seg at hans mors bror og morfar har hatt samme
lidelse. Alle disse opplysningene har selvsagt kommet frem for sent, men jeg tror på at det er
en mening med absolutt alt i livet. Og at de hundene jeg får i mitt liv kommer til meg for å gi meg noe, og
jeg er bare takknemmelig for den tiden jeg får.

Jeg håper han blir 8 år gammel.
Jeg drømmer om at han skal bli 10 år.
Men om det er 4 år, eller 6 år, så vil uansett en dag komme hvor jeg vil ønske
en hund, da jeg ikke kan leve uten.
Og kanskje blir det en ny Grand Danois...
Canario hundene har vekket min interesse som "utfordrer", og jeg ønsker å vite mye mer
om rasen i fremtiden.

Håper mange vil svare meg på alt jeg måtte lure på av store og små ting.
Hvorfor et svenskt forum?
Min nåværende hund er svensk...min forje hund var svensk. Min hund føre det igjen
var svensk... Det behøver ikke være eller bli sånn, men sverige og hund
er minst like naturlig som norges hunder for meg.



Mvh

Hege

Välkommen Hege!

och kul du fått upp ögonen för Dogo canarion, det finns säkerligen flera här som kan svara på dina frågor om rasen, både norska och svenska dogo-ägare

Jag har två dogos från Norge föresten, hehe, finns än så länge lite mer att välja på där än i Sverige

Hei Hege!
Velkommen hit Dette innlegget er kanskje ikke det du ønsker å lese, ettersom du ineresserer deg for rasen, men med tanke på det du åpner med, så ønsker jeg å gi deg et lite inntrykk av våre erfaringer angående alder på en rase.

Det kan kanskje høres brutalt ut, men om du ønsker deg en rase som lever lenge og vel, så ville jeg tittet på noe annet enn DC...desverre. Avlen har ikke kommet langt, og svært få avler på helseresultater. Vi har hatt 7 DC(som har stått i vårt eie) under vårt tak siden 2003 og tre av dem er i live. Den eldste er snart 4 år, og hun har E-hofter...., den nest eldste er tre år, også hun med E-hofter... Hannen har en C-hofte, og er vel den med de beste oddsene generelt

Vi har mistet en til kreft i en alder av 5 år, en mistet vi faktisk "bare" av borreliose - men han hadde E-hofter, en med HD D og en fikk slippe for separasjonsangst.

Nå sier jeg ikke at ingen DC'er blir gamle, men vi vurderer nye raser nå, av samme grunn som deg. Man kan selvfølgelig ha flaks, å få et individ som blir 8 eller 10, men jeg tror det er ganske langt mellom dem! Noen vil nok protesere på det jeg skriver her, og si at de har hunder som er langt eldre, men det som er relevant da, er jo hvor mange individer de har hatt tilsammen...

Avlivningsgrunnlag er alt fra AD, OCD, HD, kreft, mentalitet eller spondylose. Det har også forekommet avlivning på grunnlag av patellaluxasjon. Et tips er å gå inn på de forskjellige DogWeb'ene og ta en titt på HD og AD resultaer. Men ha med deg at det er en svært liten prosent av individene som faktisk er røntget, og på tross av det er indexen svært dårlig!!

For meg er DC en fantastisk rase, som med kjærlighet og god grensesetting er en suveren hund, og hadde oppdrettere fulgt opp avlen med friske individer, så skulle jeg fortsatt ha hatt denne rasen. Men slik det ser ut i dag spørs det vel...

Nå skal det være sagt at flere og flere oppdrettere ser viktigheten av å bruke avlsdyr med offisielle helseresultater, men jeg tipper det går ti år til før vi kan se gode resultater i avlen. Stort sett er de "friske" eksteriørt mindre bra og visa versa. Men igjen; Du kan ha flaks og få et individ som har både godt eksteriør og god helse!

Dette ble et brutalt varsko fra meg, og du får forhøre deg litt rundt og se hva du kommer frem til

www.barkasperrera.com

Hei og tusen takk for svar.

Problematikken du beskriver er dessverre ofte lignende i en eller annen rettning innefor de fleste raser.
Noen mer enn andre, men jeg er ikke ukjent med at raser har problemer og det er helt klart hva jeg ønsker er å få oversikt over.
Odds... (pr. hund) Hva slags problemer. Hvilke sykdommer.
Opdrettere / linjer
Jeg har hatt hund med hudproblemer (atopisk dermatitt) og da jeg kjøpte GD tenkte jeg...
Heller en hund som stuper over av hjertefeil enn et livslangt liv i plage over hudsykdom.
Dessverre skal man være forsiktig med hva man sier...og hjertesykdom var ikke en "stupte over en dag"
eller "våknet ikke en morgen". Det var like vondt å følge en hund igjennom den siste tiden med alle
lidelsene hjertesykdom ga.

Jeg skremmes ikke bort i dag med øyeblikkelig virkning, men tar ditt innlegg med meg videre skal du vite.
En liten tanke som slo meg var at det er oppdrettere med det selvkritiske du beskriver jeg gjerne vil se. Dessverre finnes det alt for mange oppdrettere som avler på eksteriør resultater (ikke bare i DC verden!!) Og som jeg skrev tidligere, så mener jeg valpekjøpere
har et ansvar for hva de faktisk stiller til krav av foreldredyrene når de handler seg valp.
DC er en ung rase i Norge, og hvis oppdrettere som deg ikke gir seg, men står på (de neste ti årene også) så kan det jo
påvirke rasens oppdrett positivt videre. Jeg har selv tenkt at jeg ikke orker gå inn i avlsarbeid, med alt det "skjulte" og usakte, og raseklubb arbeid som fokusere 99% på eksteriørutstillingsresultater, men samtidig ville det vært svært
spennende. I allefall om det seriøst ble samarbeidet noe brutalt kanskje, om å gjøre en rase bedre (ikke bare i fine ord)
DC kan jo ha den muligheten så "fersk" og liten som den enda er. Men selvsagt kan det gå andre veien også. Det kommer jo mye ann på
hvem som fører den videre.

Jeg var innom hjemmesiden din og ser at mannen din sitter som leder i DC klubben.
Og at du (kanskje?) kan vurdere å bli om du får bedre oversikt over hva du får av hunder.
Om du blir ved rasen, vil jeg følge med deg i såfall Samtidig forstår jeg deg svært svært godt.
Men jeg sitter nå med tanker om DC som en rase med muligheter også, med tanke på hvor liten den er fortsatt i antall her i norden.

Jeg mener at hunder skal oftes være familiehunder først, og så noe annet etterpå...være seg utstillingshund, eller
brukshund osv. Så først og fremst skal den 99% av tiden fungere mentalt svært godt. Videre bør den av kjærligheten den vil møte
i en familie være friskest mulig. Den siste 1% burde få være om den er "feilfri" uten noen hvite hår her og der.

Min erfarenhet av hälsan på DC är att det är långt sundare än många andra molosser-raser.

Jag har haft 4 DC i mina ägor.
En hane 6,5 år A-höfter, fria armbågar och har aldrig varit sjuk en dag i sitt liv och har förhoppningsvis många pigga år kvar.
En tik 4,5 år, C/B-höfter, en lindrig pålagring på ena armbågen, men i övrigt inte ett enda hälsoproblem på henne och absolut inga känningar av de milda ledfel hon har.
En hane som jag desvärre fick avliva vid 9 månaders ålder pga E-höfter som han led av.
En hane som är snart 11 månader, inte röntgad ännu, men visar inga som helst problem med stelhet eller hälta, så förhoppningsvis är hans leder ok med, frisk och trevlig individ så långt.

Så ja av 1 av 4 hade jag rejäl otur med....men i jämförelse med bekanta med andra hundar av molosser-typ tycker jag då verkligen inte att DC märker ut sej som osund.
Det är ju såklart viktigt att köpa hund från någon som vet vad dom gör och som inte försöker dölja nåt och som vet vad som finns i linjerna bakom hundarna.

Jeg ønsker deg uansett et stort lykke til, og håper du finner en hund som passer for deg Umiddelbart tenker jeg jo at DC'n i norge har godt av pågangsrike folk som deg, og jeg ønsker deg igjen velkommen

Hei å velkommen hit.
Er veldig morro å se at det er flere og flere som ser denne flotte rasen vår :-)
Jeg har hatt rasen i mange år og er superfornøyd med den.
Min erfaring med rasen er at de ikke er så veldig mye `sykere ` enn mange andre raser.
Vi må tenke på at dette er en ny raser og det er et stort ansvar på oss oppdrettere for å avle
frem gode rasetypiske friske hunder :-) Min elste hanne blir 10 år nå i desember og lever forsatt et godt liv :-)
Jeg vil anbefale rasen på det sterkeste, og det er jo veldig synd at ledelsen i Norsk Dogo Canario klubb ikke
anbefaler rasen.... Kansje vi skulle overlatt klubben til noen som brenner for rasen Bente.

Välkommen hit och kul att du är intresserad av rasen!

Hej hej

Hej! o välkommen.Fick tyvärr avliva våran tik endast över året visade inte ngn speciell hälta men däremot stelhet när hon skulle resa sig upp .Artroskopin visade att både haslederna o knälederna var i mkt dåligt skick och även en korsbandsruptur ovan på det så ur djurskyddshänsyn så fick hon sluta sina dagar.innan smärtan blev för svår(DC verkar vara en hund som inte gnäller i första taget)smärtålig m andra ord.Har en tik o hanne nu som jag hoppas får vara friska o sunda.Tror annars att alla raser har sina problem o skavanker.En tung ras innebär ju en ganska stor påfrestning på leder o ligament o de får man ju ha i bakhuvudet......

Varmt välkommen

Riocha:
Det hadde jo vært hyggelig om du ikke måtte benytte enhver anledning til å sette klubben i et dårlig lys, Elin...sukk... Jeg ser meg igjen nødt til å minne om at jeg er her på forumet som privatperson, ikke som representant for NDCK. Men "gammel i gamet" som jeg er, nevnte jeg vel i første innlegg at dette kunne utarte seg fordi jeg delte av mine erfaringer


Jeg håper virkelig trådstarter får den hunden hun ønsker seg - og ikke minst at den er frisk og rask, uansett rase

Tusen takk for varm velkomst til forumet, og flere flotte svar.

Vil bare si at jeg ikke oppfattet noe svar som negativt.
Tvert imot faktisk.
Jeg har vært hundemenneske siden jeg var liten og vet noe på godt og vondt.

Mennesker som er engasjerte i en rase (klubb) med et kritisk syn og kanskje
med noen vanskelige erfaringer i bagasjen, tror jeg kan være positivt for rasen, som
jeg skrev tidligere.

Det är något av en fin balansgång där, att man å ena sidan verkligen ska vara öppen och ärlig om alla problem som finns i rasen.
Samtidigt är ju som Hege har nämnt många av problemen "bara" allmänna hundproblem och ska inte skyllas på DC som ras...

Vem som sitter i styrelsen i en klubb i ett land där jag inte bor bryr jag mej mindre om, men det är för mej en självklarhet att man om man gör det borde man brinna för rasen och kunna och vilja rekommendera den....såklart...
MEN sen ska man ju lägga korten på borden om alla problem, ALLA problem, inte bara de som känns bekväma att prata om....

Välkommen hit! Trevligt med någon som har några år i hunderiet och kan komma med synpunkter från annan erfarenhet av ras!