20 avelsråd

jeg stjal denne fra det norske staff forumet da jeg synes den var veldig fornuftig og fin.

"Rådene kommer fra Raymond Oppenheimer som gikk bort i 1985. Han var utvilsomt en av verdens mest fremgangsrike oppdrettere. Bullterrier var hans rase, men de 20 rådene han hadde å gi oppdrettere, og som som ble presentert av Tom Horner i Dog World gjelder naturligvis for alle raser….

*Benytt dere ikke av planløs utavl. En vel gjennomtenkt utavl kan være av største verdi, en uforstandig utavl kan produsere et sammensurium av hver tenkbar feil innen rasen.

*Linjeavle ikke bare for å linjeavle. Linjeavl med utfyllende typer kan gi store framganger, upassende typer vil lede til umiddelbar katastrofe.

*Ta ikke i mot råd fra personer som alltid har hatt dårlig fremgang som oppdretter. Hadde deres råd vært verdt å lytte til hadde de bevist det gjennom egen suksess.

*Tro ikke på klisjeen om at bror og søster til en champion er like gode å avle på. For hver sådan som finnes, så finnes det hundretalls som ikke er det. Det kommer an på hvert enkelt individ.

*Tillegg ikke deres hunder gode egenskaper de ikke har. Selvbedrageri er et trappetrinn nedover til å mislykkes.

*Avle ikke på middelmådighet. Fraværet av en feil betegner ikke på noen måte nærværet av motsatte fordeler.

*Forsøk ikke å linjeavle på to dyr samtidig. Du kommer til å ende med å ikke linjeavle på noen av dem.

*Vurder ikke en avlhunds verdi gjennom dens dårlige avkom. Det blir ”skrap” etter alle avlshunder innimellom. Det som betyr noe er hvor bra deres beste anstrengelser er.

*Tillat ikke personlige følelser og påvirke valg av avlshund. Den rette hunden er den rette uansett hvem som eier den.

*Tillat ikke beundringen for en avlshund å forblinde deg mot dens feil. Om du gjør det kommer du snart til å være et offer for selvbedrageri.

*Parre ikke dyr med samme feil. Du ber om trøbbel om du gjør det.

*Glem ikke at det er hele hunden som teller. Om du glemmer en fordel mens du leter etter en annen så kommer du til å måtte betale for det.

*Let ikke etter den perfekte partneren til hunden din. Den perfekte hunden finnes ikke, har aldri eksistert og kommer heller ikke til å bli født!

*Vær ikke redd for å avle på hunder med åpenbare feil så lenge det finnes oppveiende fordeler. Manglende fordeler er uten tvil den største feilen av alle.

*Parre ikke sammen typer som ikke utfyller hverandre. Kunsten å kjenne igjen type med første øyekast er en oppdretteres største gave. Be en fremgangsrik oppdretter forklare dette nærmere.. Det finnes ingen andre måter å lære det på. (Jeg skulle definere typer som de med den samme feilen , og med samme mangel av fordeler)

*Glem ikke hvor nødvendig der er å bevare den mentale kvaliteten. Den kommer til å forsvinne som en drøm om du ikke tar vare på den.

*Glem ikke at plusskvaliteter skal være et av dine mål. Enhver idiot kan oppdrette det ene uten det andre.

*Forsøk aldri å nedarve en vakker hund. Noe vakkert er ikke bare til evig glede. En vakker hund skal være kilden til estetisk stolthet og en fornøyelse for alle sanne elskere av rasen.

*Glem ikke at et vakkert hode pluss sunnhet skal være et annet av dine mål. Mange mennesker klarer aldri å oppdrette noen av delene.

*Nøy deg ikke med noe annet enn det beste. Det nest beste blir aldri godt nok.

Kilde: Chihuahuabladet nr 1 1988."

Det som slo meg da jeg leste disse reglene, var at siden Dogo Canario er en slik uhomogen rase,
kan man ikke slavisk følge disse gode rådene...
Men så klart, avler man på en homogen rase, der det er plenty av individer og bruke, vil det
sikkert være lettere og følge alle disse rådene..

Min mening, som aldri har alvlet noe annet enn ett par unger.

jeg tenker at siden dogo canario nettopp er en uhomogen rase, så er det ekstra viktig å være kritisk til hva man avler på, så rasen blir så homogen som mulig. det er jo en del avelsmateriale rundt om i verden nå. og disse rådene var jo egentlig veldig fornuftige synes jeg, og jeg liker blandt annet det at hundene skal utfylle hverandre (altså om den ene har en feil, bør denne feilen være den andres sterke side) Liker også at han skriver at den perfekte partneren til hunden din ikke finnes, og at ingen hunder er perfekte

nei, det er klart det ikke er lett å fulge dette slavisk, men det bør jo være noe man higer etter å fulge så godt som mulig.

Helt enig med deg, Joran! Alle burde hige etter dette! Tror det er noen som har
sett seg litt blinde på sine egne hunder, ikke bare her i Norden, men også nedover..
Og på en måte forstår jeg det, tenk hvis vi skulle avle på ungene våre...

Jeg tenker at det er fullt mulig å følge disse rådene, det kan bare ta litt lenger tid å finne den hunden som utfyller din egen med noe færre individer

Men det er klart at om man har det travelt, så nytter det ikke... Nå er det jo ikke akkurat marked for å ha det travelt heller, så å ha litt is i magen, og heller vente et løp ekstra for å bruke den hannen man ønsker, det ser i alle fall jeg verdien av.

Vi har jo et par tre hanner på tapetet, som vi synes er interessante, men det kan ta ÅR før vi bestemmer oss helt...

Om alt går som vi ønsker, så blir det nytt kull med DC på Barkas Perrera i 2012/13.

Hege Marie skrev:

Helt enig med deg, Joran! Alle burde hige etter dette! Tror det er noen som har
sett seg litt blinde på sine egne hunder, ikke bare her i Norden, men også nedover..
Og på en måte forstår jeg det, tenk hvis vi skulle avle på ungene våre...

Ja, ikke bare egne hunder, men linjer og titler også...Kennelblindhet er en skummel ting...

For meg spiller det ingen rolle hva hunden heter, så lenge det er en DC og den har de kvalitetene vi ønsker og trenger

Denne har jeg kopiert fra hjemmesiden til en venninne som er oppdretter, ALVORLIG HUMOR


For å bli kennelblind er jeg redd man må ha visse medfødte egenskaper, men ved hjelp av nedenstående råd tror jeg veien vil bli enklere.

1


Når du bestemmer deg for å bli oppdretter, har du sannsynligvis allerede en tispe. Bakgrunn og kvaliteter er uvesentlig. Grunnlaget for ditt oppdrett er denne tispen, og faktum at du er eieren gjør henne helt egnet som avlstispe.

2


Dersom din tispe ikke har gjort det særlig bra på utstillinger, skal du skylde på dommerne. Du er jo den første til å legge merke til at dommerne kun setter opp de kjente oppdretterne. Kast ikke bort tiden med å tenke over hvorfor de er blitt så kjente…..

3


Som far til ditt første kull bør du velge den hannhund som vinner, akkurat på den tiden tispen din starter løpetiden. Bestem deg for at om din tispe ikke akkurat er noen stjerne, vil hun sikkert produsere noen.

4


For å kunne fortsette ditt ”oppdretterprogram”, bør du beholde minst en valp. Spør mer erfarne oppdrettere hva de mener om ditt valg, men dersom de ikke er enige med deg om at hun er god, bør du ikke høre på det. Husk historien om ”den stygge andungen”, og bestem deg for at hun sikkert vokser seg vakker. ”Eget oppdrett” høres profesjonelt ut, og valpen har du jo ikke betalt noe for. Ikke bry deg om at det sannsynligvis er hva den er verd.

5


Hvis kullet ikke skulle bli hva du hadde forventet deg, må du skylde på hannhunden. Spesielt hvis en feil oppstår som din avlstispe ikke har, da må du definitivt skylde på hannhunden. Og for rasen skyld; - sørg for at alle får vite at han produserer nettopp denne feilen. Husk endelig å ikke fokusere på gode valper den har med andre tisper.

6


På dette tidspunkt vil du ha kommet ”på kant” med en del mennesker innenfor rasen. Neste gang du skal parre din tispe, bør du derfor bruke hannhunden til den du liker best av de du fremdeles er på talefot med.

7


Det er nok ikke så mange som ønsker å kjøpe, eller anbefale valper fra denne kombinasjonen, men ikke bry deg om det. Bare behold de valpene du ikke får solgt.

Dersom heller ikke disse valpene skulle bli stjerner, må du prøve å legge skylden på hannhunden nok en gang. Argumentene dine er sikkert ikke så sterke og så mange denne gangen, men det er heller ikke tilhørerne dine.

8


Nå når du har både hannhunder og tisper i din kennel, hva synes da mer naturlig enn å prøve linjeavl/innavl? Tross alt er det jo slik noen av de mest suksessfulle hundene er blitt oppdrettet. Det faktum at du ikke behøver å betale parringsavgift, er naturligvis av underordnet betydning.

9


På dette tidspunkt vil du sannsynligvis ha klart å få en del alvorlige feil inn i dine linjer. Disse feilene må du referer til som minimale, og framhev de kvalitetene som du; - med flaks, fortsatt har, som svært viktige og at det er akkurat dette vi mangler i rasen.

10


Nå er tiden inne til å lete etter feil hos andre oppdretteres hunder. Du vil finne mange, og alvorlige feil, som det må være av største viktighet å få bort fra rasen.

Det er viktig at du nå slår deg sammen med andre oppdrettere som har samme erfaring som deg, for å kunne gå til felles sak mot klubb, avlsråd og oppdrettere som vinner fordi de kjenner dommerne. Sannsynligvis er det nå bare nybegynnere og noen av dine valpekjøpere som fortsatt lytter til dine meninger, men hold tak i dem og del villig dine erfaringer. Fortell de at grunnen til at du ikke vinner er korrupsjon, og grunnen til at ingen egentlig ser ut til å like dine hunder i det hele tatt er fordi alle er blitt fullstendig KENNELBLINDE!

Det aller værste er at dette ikke kun er ironi Det er jo slik det ofte er - morsom måte å sammenligne kennelblindhet på